ostendens
Latin
Etymology
Present participle of ostendō.
Participle
ostendēns m, f, n (genitive ostendentis); third declension
- exposing, exhibiting
Inflection
Third declension.
Number | Singular | Plural | |||
---|---|---|---|---|---|
Case / Gender | Masc./Fem. | Neuter | Masc./Fem. | Neuter | |
Nominative | ostendēns | ostendēns | ostendentēs | ostendentia | |
Genitive | ostendentis | ostendentis | ostendentium | ostendentium | |
Dative | ostendentī | ostendentī | ostendentibus | ostendentibus | |
Accusative | ostendentem | ostendēns | ostendentēs | ostendentia | |
Ablative | ostendentī | ostendentī | ostendentibus | ostendentibus | |
Vocative | ostendēns | ostendēns | ostendentēs | ostendentia |