opprimens
Latin
Etymology
Present participle of opprimō.
Participle
opprimēns m, f, n (genitive opprimentis); third declension
- suppressing etc.
Inflection
Third declension.
Number | Singular | Plural | |||
---|---|---|---|---|---|
Case / Gender | Masc./Fem. | Neuter | Masc./Fem. | Neuter | |
Nominative | opprimēns | opprimēns | opprimentēs | opprimentia | |
Genitive | opprimentis | opprimentis | opprimentium | opprimentium | |
Dative | opprimentī | opprimentī | opprimentibus | opprimentibus | |
Accusative | opprimentem | opprimēns | opprimentēs, opprimentīs | opprimentia | |
Ablative | opprimente, opprimentī1 | opprimente, opprimentī1 | opprimentibus | opprimentibus | |
Vocative | opprimēns | opprimēns | opprimentēs | opprimentia |
1When used purely as an adjective.