møna
See also: mona
Faroese
Etymology
From Old Norse mœna.
Pronunciation
- IPA(key): /ˈmøːna/
- Rhymes: -øːna
Noun
møna f (genitive singular mønu, plural mønur)
- spinal cord
Declension
| Declension of møna | ||||
|---|---|---|---|---|
| f1 | singular | plural | ||
| indefinite | definite | indefinite | definite | |
| nominative | møna | mønan | mønur | mønurnar |
| accusative | mønu | mønuna | mønur | mønurnar |
| dative | mønu | mønuni | mønum | mønunum |
| genitive | mønu | mønunnar | møna | mønanna |
Synonyms
- men (rare)
Norwegian Bokmål
Alternative forms
- mønene
Noun
møna n
- definite plural of møne
Norwegian Nynorsk
Noun
møna n
- definite plural of møne