kjetter
Norwegian Bokmål
Etymology
From Middle Low German or Dutch ketter, from Ancient Greek καθαρός (katharós)
Noun
kjetter m (definite singular kjetteren, indefinite plural kjettere, definite plural kjetterne)
- a heretic
See also
- kjettar (Nynorsk)
References
- “kjetter” in The Bokmål Dictionary.
- “kjetter” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).