grønn
See also: grǿnn, gronn, and grönn
Norwegian Bokmål
Pronunciation
- IPA(key): /ɡrœn/
- Rhymes: -œn
Etymology 1
From Old Norse grœnn, grǿnn (related to gro (“grow”)), from Proto-Germanic *grōniz (“green”).
Pronunciation
- IPA(key): /ɡɾøn/
Adjective
grønn (neuter singular grønt, definite singular and plural grønne, comparative grønnere, indefinite superlative grønnest, definite superlative grønneste)
- green (colour)
- green (unripe)
- green (inexperienced)
- den grønne øya - the Emerald Isle (Ireland)
Derived terms
- blågrønn
- dypgrønn
- eviggrønn
- grønnaks
- grønnaktig
- grønnalge
- grønnblek
- grønnes
- grønnfink
- grønnfôr
- grønnkledd
- grønnkål
- grønnlig
- grønnmale
- grønnrutet
- grønnsak
- grønnsakblanding
- grønnsaktorv
- grønnsanger
- grønnskifer
- grønnskollet
- grønnskolling
- grønnspett
- grønnstilk
- grønnstripet
- grønnsåpe
- grønske
- grønsket
- grøntanlegg
- grøntareal
- grøntfôr
- grønthandler
- grøntområde
- gulgrønn
- lysegrønn, lysgrønn
- mørkegrønn, mørkgrønn
- olivengrønn
- rødgrønn
- smaragdgrønn
- vintergrønn
Related terms
- grønt
- grønnfarge
- grønnsvær
Etymology 2
Originally meaning gunstig (“favourable”)
Adjective
grønn (inflections as above)
- (idiomatic) favourable
Derived terms
- sove på sitt grønne øre
- gjøre sine hoser grønne
See also
- grøn (Nynorsk)
References
- “grønn” in The Bokmål Dictionary.
- “grønn” in The Ordnett Dictionary