beryktet
Norwegian Bokmål
Etymology
From the obsolete verb berykte, from Middle Low German berüchten
Adjective
beryktet (indefinite singular beryktet, definite singular and plural beryktete or beryktede, comparative mer beryktet, superlative mest beryktet)
- infamous, notorious
Alternative forms
- berykta (Nynorsk also)
References
- “beryktet” in The Bokmål Dictionary.
- “beryktet” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).