beotian
See also: Beotian
Old English
Verb
bēotian
- To threaten
- To promise, vow, boast
Conjugation
Conjugation of bēotian (weak class 2)
infinitive | bēotian | tō bēotienne |
---|---|---|
indicative | present | past |
1st-person singular | bēotie bēotiġe | bēotode |
2nd-person singular | bēotast | bēotodest |
3rd-person singular | bēotaþ | bēotode |
plural | bēotiaþ bēotiġaþ | bēotodon |
subjunctive | present | past |
singular | bēotie bēotiġe | bēotode |
plural | bēotien bēotiġen | bēotoden |
imperative | ||
singular | bēota | |
plural | bēotiaþ bēotiġaþ | |
participle | present | past |
bēotiende bēotiġende | (ġe)bēotod |
Derived terms
- bēot
Descendants
- Middle English: beotien