געווינען
Yiddish
Etymology
From Middle High German gewinnen, from Old High German gewinnan.
Verb
געווינען • (gevinen) (past participle געוווּנען (gevunen))
- (transitive, intransitive) win
Conjugation
Conjugation of געווינען
infinitive | געווינען gevinen | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
present participle | געווינענדיק gevinendik | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
past participle | געוווּנען gevunen | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
auxiliary | האָבן hobn | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
present | איך געווין ikh gevin | מיר געווינען mir gevinen | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
דו געווינסט du gevinst | איר געווינט ir gevint | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
ער געווינט er gevint | זיי געווינען zey gevinen | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
imperative | געווין (דו) gevin (du) | געווינט (איר) gevint (ir) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Composed forms
|