barkje
Norwegian Nynorsk
Etymology
From Old Norse barki.
Pronunciation
- IPA(key): /²bɑr.çə/
Noun
barkje m (plural barkjen)
- (Landsmål or dialectal) alternative form of barke (“windpipe”)
- Synonyms: strupe, luftrøyr
- 1915, Skar, Johannes, Sogur (Gamalt or Sætesdal; 7), volume II, Kristiania: Norli, page 11:
- Daa sprang der ein Rev, og han hadde bite Barkjen av Jomfruva og ho laag ned-i Tilet og blødde.
- Then sprang up a fox, and it had bitt off the windpipe of the maiden and she lat down in the […] bleeding.
References
- Rybakken, Ola T. (2000) Ord frå bygdemålet i Øyer og Tretten, Øyer og Tretten historielag, page 19
- Jan Grebstad, editor (1999) Ord og uttrykk i Sykkylven, Sykkylven sogenemnd, page 21
- Gamle ord og uttrykk frå Rauland og Øyfjell, Rauland mållag; Rauland historielag, 1996, page 75
- Eriksen, Alf (1996) Ord og uttrykk frå Dovre, Dovre kommune, page 28
- Røthe, Eirik (1994) Vossamålet i ord og vendingar, page 17
- Heringstad, Sigrid (1978) Heidalsmålet, Dølaringen boklag, page 58
- Ivar Aasen (1850), “Barkje”, in Ordbog over det norske Folkesprog, Oslo: Samlaget, published 2000