yrkia
Old Swedish
Etymology
From Old Norse yrkja, from Proto-Germanic *wurkijaną.
Verb
yrkia
- to work
- to cultivate (seeds)
- to care for
Conjugation
Conjugation of yrkia (weak)
| present | past | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| infinitive | yrkia | — | |||
| participle | yrkiandi, yrkiande | yrkter | |||
| active voice | indicative | subjunctive | imperative | indicative | subjunctive |
| iæk | yrkir | yrki, yrke | — | yrkti, yrkte | yrkti, yrkte |
| þū | yrkir | yrki, yrke | yrk | yrkti, yrkte | yrkti, yrkte |
| han | yrkir | yrki, yrke | — | yrkti, yrkte | yrkti, yrkte |
| vīr | yrkium, yrkiom | yrkium, yrkiom | yrkium, yrkiom | yrktum, yrktom | yrktum, yrktom |
| īr | yrkin | yrkin | yrkin | yrktin | yrktin |
| þēr | yrkia | yrkin | — | yrktu, yrkto | yrktin |
| mediopassive voice | indicative | subjunctive | imperative | indicative | subjunctive |
| iæk | yrkis | yrkis, yrkes | — | yrktis, yrktes | yrktis, yrktes |
| þū | yrkis | yrkis, yrkes | — | yrktis, yrktes | yrktis, yrktes |
| han | yrkis | yrkis, yrkes | — | yrktis, yrktes | yrktis, yrktes |
| vīr | yrkiums, yrkioms | yrkiums, yrkioms | — | yrktums, yrktoms | yrktums, yrktoms |
| īr | yrkins | yrkins | — | yrktins | yrktins |
| þēr | yrkias | yrkins | — | yrktus, yrktos | yrktins |
Descendants
- Swedish: yrka