vøka
Faroese
Etymology
From Old Norse vaka (‘waking, vigil’)
Pronunciation
- IPA(key): /ˈvøːʰka/
Noun
vøka f (genitive singular vøku, plural vøkur)
- waking
- vigil
Declension
| Declension of vøka | ||||
|---|---|---|---|---|
| f1 | singular | plural | ||
| indefinite | definite | indefinite | definite | |
| nominative | vøka | vøkan | vøkur | vøkurnar |
| accusative | vøku | vøkuna | vøkur | vøkurnar |
| dative | vøku | vøkuni | vøkum | vøkunum |
| genitive | vøku | vøkunnar | vøka | vøkanna |
Antonyms
- svøvnur (‘sleep’)
Derived terms
- náttarvøka (‘waking at night’)
- jóansøka (St. John, 24. June), ólavsøka (St. Olav, 29 July)