verkommeren
Dutch
Etymology
From ver- + kommer.
Pronunciation
Audio (file)
Verb
verkommeren
- to languish, to wither
Inflection
| Inflection of verkommeren (weak, prefixed) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | verkommeren | |||
| past singular | verkommerde | |||
| past participle | verkommerd | |||
| infinitive | verkommeren | |||
| gerund | verkommeren n | |||
| verbal noun | — | |||
| present tense | past tense | |||
| 1st person singular | verkommer | verkommerde | ||
| 2nd person sing. (jij) | verkommert | verkommerde | ||
| 2nd person sing. (u) | verkommert | verkommerde | ||
| 2nd person sing. (gij) | verkommert | verkommerde | ||
| 3rd person singular | verkommert | verkommerde | ||
| plural | verkommeren | verkommerden | ||
| subjunctive sing.1 | verkommere | verkommerde | ||
| subjunctive plur.1 | verkommeren | verkommerden | ||
| imperative sing. | verkommer | |||
| imperative plur.1 | verkommert | |||
| participles | verkommerend | verkommerd | ||
| 1) Archaic. | ||||