vann

vann

Estonian

Etymology

From German Wanne.

Noun

vann (genitive vanni, partitive vanni)

1. bath, bathtub

Declension

Declension of vann (type riik)

	singular	plural
nominative	vann	vannid
genitive	vanni	vannide
partitive	vanni	vanne / vannisid
illative	vanni / vannisse	vannidesse
inessive	vannis	vannides
elative	vannist	vannidest
allative	vannile	vannidele
adessive	vannil	vannidel
ablative	vannilt	vannidelt
translative	vanniks	vannideks
terminative	vannini	vannideni
essive	vannina	vannidena
abessive	vannita	vannideta
comitative	vanniga	vannidega

---

Haitian Creole

Etymology

From French vendre (“sell”).

Verb

vann

1. To sell

---

Livonian

Alternative forms

• (Courland) vannõ

Etymology

From Proto-Finnic *vannodak.

Verb

vann

1. swear

---

Mauritian Creole

Verb

vann

1. Medial form of vande

---

Norwegian Bokmål

Etymology 1

From Old Norse vatn, from Proto-Germanic *watōr.

Alternative forms

• vatn (Nynorsk also)

Pronunciation

• IPA^(key): /ʋɑnː/

Noun

vann n (definite singular vannet, indefinite plural vann, definite plural vanna or vannene)

1. (uncountable) water
2. body of water; pond, lake

Derived terms

Terms derived from vann

avløpsvann badevann brakkvann drikkevann elvevann farvann ferskvann fjellvann fostervann grunnvann havvann høyvann kjølevann kjølvann kongevann lavvann mineralvann overflatevann regnvann saltvann

sjøvann smeltevann småvann snøvann såpevann tidevann tungtvann undervannsbåt vannavkjølt vannbasert vannblemme vannbruk vannbøffel vannbåren vanndamp vanndråpe vannfall vannfarge vannflate vannforsyning

vannfri vannfugl vannføring vanninnhold vannkanon vannkant vannklosett vannkoker vannkraft vannkraftverk vannlekkasje vannlevende vannlilje vannlinje vannløp vannløs vannløselig vannmangel vannmelon vannmengde

vannmerke vannmølle vannpolo vannpumpe vannrett vannrør vannscooter, vannskuter vannseng vannski vannskille vannsport vannstand vanntank vanntett vanntårn vannvei vannverk vannvolum vievann

Related terms

• vanne

See also

• innsjø m
• tjern n

Verb

vann

1. imperative of vanne

References

• “vann” in The Bokmål Dictionary.

---

Norwegian Nynorsk

Verb

vann

1. past of vinna

---

Scanian

Etymology

From Old Norse vatn.

Pronunciation

• IPA^(key): [ʋán]

Noun

vann n

1. water

---

Swedish

Pronunciation

• IPA^(key): /van/

Noun

vann n

1. (dialectal, Scania) water; body of water

Verb

vann

1. past tense of vinna.