trøst
Danish
Etymology
From Old Norse traust (“benefit, trust”).
Noun
trøst c (singular definite trøsten, not used in plural form)
- comfort
- consolation
- solace (consolation)
Derived terms
- trøsteord n
- trøstepræmie c
- trøster c
- trøsterig
- trøstermand c
- trøstesløs
- trøstespise
- trøstespiser c
- trøstespisning c
- trøstig
- trøstpræmie c
- øjentrøst c
Verb
trøst
- imperative of trøste
Norwegian Bokmål
Verb
trøst
- imperative of trøste