tilføye
Norwegian Bokmål
Etymology
From til + føye, after Middle Low German tovogen; compare with Danish tilføje
Verb
tilføye (imperative tilføy, present tense tilføyer, passive tilføyes, simple past tilføyde or tilføyet, past participle tilføyd or tilføyet, present participle tilføyende)
- to add, attach, append
- to cause, do, inflict (an injustice, injury (upon))
References
- “tilføye” in The Bokmål Dictionary.
- “tilføye” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Norwegian Nynorsk
Etymology
From Norwegian Bokmål, from Middle Low German tovogen
Verb
tilføye (present tense tilføyer, past tense tilføydde, past participle tilføydd or tilføytt, passive infinitive tilføyast, present participle tilføyande, imperative tilføy)
- to add, attach, append
Alternative forms
- tilføya
References
- “tilføye” in The Nynorsk Dictionary.