søke

See also: soke, ŝoke, söke, and šokę

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse sœkja, from Proto-Germanic *sōkijaną, from Proto-Indo-European *seh₂g- (“to seek out”).

Verb

søke (imperative søk, present tense søker, simple past søkte, past participle søkt, present participle søkende)

to seek
to search, look or hunt (etter / for)
to apply (om, på / for)

Derived terms

Terms derived from søke

forsøke
hjemsøke
oppsøke
søk

søkelys
søkemotor
søken

søker (noun)
søknad
undersøke

References

“søke” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Verb

søke (present tense søker, past tense søkte, past participle søkt, passive infinitive søkast, present participle søkande, imperative søk)

Alternative form of søkja

Derived terms

søkelys
undersøke