styrke

styrke

Danish

Noun

styrke c (singular definite styrken, plural indefinite styrker)

1. strength

Declension

Declension of styrke

common gender	Singular		Plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	styrke	styrken	styrker	styrkerne
genitive	styrkes	styrkens	styrkers	styrkernes

Verb

styrke (imperative styrk, infinitive at styrke, present tense styrker, past tense styrkede, perfect tense styrket)

1. strenghten, invigorate

   styrkende mad, styrket af X

   strength-giving food, strenghtened by X

Further reading

• “styrke” in Den Danske Ordbog
• “styrke” in Ordbog over det danske Sprog

---

Norwegian Bokmål

Etymology 1

From Old Norse styrkr

Noun

styrke m (definite singular styrken, indefinite plural styrker, definite plural styrkene)

1. strength
2. force (e.g. a military force)

Derived terms

Terms derived from styrke

arbeidsstyrke bruddstyrke forsvarsstyrke

hærstyrke lysstyrke politistyrke

strømstyrke viljestyrke vindstyrke

Etymology 2

From Old Norse styrkja

Verb

styrke (imperative styrk, present tense styrker, simple past styrka or styrket or styrkte, past participle styrka or styrket or styrkt, present participle styrkende)

1. to strengthen

References

• “styrke” in The Bokmål Dictionary.

---

Norwegian Nynorsk

Etymology 1

Same word as styrk, from Old Norse styrkr.

Noun

styrke m (definite singular styrken, indefinite plural styrkar, definite plural styrkane)

1. strength
2. force; team

Derived terms

Terms derived from styrke

arbeidsstyrke forsvarsstyrke hærstyrke

lysstyrke politistyrke straumstyrke

viljestyrke vindstyrke

Verb

styrke (present tense styrker, past tense styrkte, past participle styrkt, passive infinitive styrkast, present participle styrkande, imperative styrk)

1. Alternative form of styrkja

References

• “styrke” in The Nynorsk Dictionary.