springa på
Swedish
Verb
springa på (present springer på, preterite sprang på, supine sprungit på, imperative spring på)
- to keep running
- Spring på! ― Keep running!
- to run into
- Jag sprang på Nisse på stan ― I ran into Nisse downtown
Conjugation
Conjugation of springa på (class 3 strong)
| Active | Passive | |||
|---|---|---|---|---|
| Infinitive | springa på | — | ||
| Supine | sprungit på | — | ||
| Imperative | spring på | — | ||
| Imper. plural1 | springen på | — | ||
| Present | Past | Present | Past | |
| Indicative | springer på | sprang på | — | — |
| Ind. plural1 | springa på | sprungo på | — | — |
| Subjunctive2 | springe på | sprunge på | — | — |
| Participles | ||||
| Present participle | — | |||
| Past participle | — | |||
| 1 Archaic. 2 Dated. See the appendix on Swedish verbs. | ||||