sidja
Norwegian Nynorsk
Etymology
From Old Norse sitja, from Proto-Germanic *sitjaną.
Verb
sidja (present tense sede, past tense sad or såd, supine sede or såde)
- (dialectal) alternative form of sitja (“to sit”)
- 1952 December 16, Mikkelson, Anna, “Kjello i Kuheimen og anna”, in Jærbladet, page 4:
- hu tenkte det måtte vera svært te få sidja der.
- she thought it to be great to sit there.