regnskap
Norwegian Bokmål
Etymology
regne + -skap; from Middle Low German rekenscop
Noun
regnskap n (definite singular regnskapet, indefinite plural regnskap or regnskaper, definite plural regnskapa or regnskapene)
- (accounting) accounts (of a company or business, usually prepared by an accountant)
Derived terms
- regnskapsfører
- regnskapsmessig
- regnskapsår
- årsregnskap
See also
- rekneskap (Nynorsk)
References
- “regnskap” in The Bokmål Dictionary.