politi
Danish
Etymology
From German Polizei, from Latin politia, from Ancient Greek πολιτεία (politeía).
Pronunciation
- IPA(key): [pʰoliˈtˢiːˀ]
Noun
politi n (singular definite politiet, not used in plural form)
- police
Italian
Adjective
politi
- plural of polito
Anagrams
- piloti
Latin
Participle
polītī
- nominative masculine plural of polītus
- genitive masculine singular of polītus
- genitive neuter singular of polītus
- vocative masculine plural of polītus
Norwegian Bokmål
Noun
politi n (definite singular politiet)
- (the) police
Derived terms
- opprørspoliti
- politiadjutant
- politiarrest
- politiattest
- politibetjent
- politibil
- politidistrikt
- politifolk
- politifullmektig
- politigrad
- politigrep
- politihund
- politiinspektør
- politikammer
- politikonstabel
- politikorps
- politikvinne
- politimakt
- politimann
- politimedalje
- politimester
- politioverbetjent
- politisak
- politistasjon
- politistat
- politistyrke
- polititjenestemann
- polititropp
- politiutdannelse
- politivedtek
- politivold
Noun
politi m (definite singular politien, indefinite plural politier, definite plural politiene)
- a policeman
Norwegian Nynorsk
Noun
politi n (definite singular politiet)
- (the) police
Derived terms
- opprørspoliti
- politiadjutant
- politiarrest
- politiattest
- politibetjent
- politibil
- politidistrikt
- politifolk
- politifullmektig
- politigrad
- politigrep
- politihund
- politiinspektør
- politikammer
- politikonstabel
- politikorps
- politikvinne
- politimakt
- politimann
- politimedalje
- politimeister
- politioverbetjent
- politisak
- politistasjon
- politistat
- politistyrke
- polititenestemann
- polititropp
- politiutdanning
- politivald
- politivedtekt
Noun
politi m (definite singular politien, indefinite plural politiar, definite plural politiane)
- a policeman