næring

næring

See also: näring

Danish

Noun

næring c (singular definite næringen, plural indefinite næringer)

1. food

Declension

Declension of næring

common gender	Singular		Plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	næring	næringen	næringer	næringerne
genitive	nærings	næringens	næringers	næringernes

References

• “næring” in Den Danske Ordbog

---

Icelandic

Etymology

From næra +‎ -ing.

Pronunciation

• Rhymes: -aiːriŋk

IPA^(key): /ˈnaiːriŋk/

Noun

næring f (genitive singular næringar, no plural)

1. nutrition

Declension

declension of næring

f-s1	singular
	indefinite	definite
nominative	næring	næringin
accusative	næring	næringina
dative	næring	næringinni
genitive	næringar	næringarinnar

Derived terms

• næringarfræðingur (“dietician, nutritionist”)

---

Norwegian Bokmål

Etymology

From the verb nære +‎ -ing

Noun

næring f or m (definite singular næringa or næringen, indefinite plural næringer, definite plural næringene)

1. food, sustenance, nourishment
2. business, livelihood

Derived terms

• næringsfattig
• næringsliv
• næringsrik
• næringsstoff

References

• “næring” in The Bokmål Dictionary.
• “næring_2” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Norwegian Nynorsk

Etymology

From the verb nære +‎ -ing

Noun

næring f (definite singular næringa, indefinite plural næringar, definite plural næringane)

1. food, sustenance, nourishment
2. business, livelihood

Derived terms

• næringsfattig
• næringsliv
• næringsrik
• næringsstoff

References

• “næring” in The Nynorsk Dictionary.