møguligur
Faroese
Etymology
From Old Norse mǫguligr.
Adjective
møguligur
- possible
Declension
| møguligur a3 | |||
| Singular (eintal) | m (kallkyn) | f (kvennkyn) | n (hvørkikyn) |
| Nominative (hvørfall) | møguligur | møgulig | møguligt |
| Accusative (hvønnfall) | møguligan | møguliga | |
| Dative (hvørjumfall) | møguligum | møguligari | møguligum |
| Genitive (hvørsfall) | (møguligs) | (møguligar) | (møguligs) |
| Plural (fleirtal) | m (kallkyn) | f (kvennkyn) | n (hvørkikyn) |
| Nominative (hvørfall) | møguligir | møguligar | møgulig |
| Accusative (hvønnfall) | møguligar | ||
| Dative (hvørjumfall) | møguligum | ||
| Genitive (hvørsfall) | (møguliga) | ||
Antonyms
- ómøguligur
Related terms
- møguleiki