munn
See also: Munn and мунн
Estonian
Etymology
From muna (“egg”).
Pronunciation
- IPA(key): /ˈmunʲː/
Noun
munn (genitive munni, partitive munni)
- (slang) dick, prick (meaning a penis or a highly contemptible male person)
- (slang) scrotum (meaning a penis and testicles, or a highly contemptible male person)
Declension
Declension of munn (type riik)
| singular | plural | |
|---|---|---|
| nominative | munn | munnid |
| genitive | munni | munnide |
| partitive | munni | munne / munnisid |
| illative | munni / munnisse | munnidesse / munnesse |
| inessive | munnis | munnides / munnes |
| elative | munnist | munnidest / munnest |
| allative | munnile | munnidele / munnele |
| adessive | munnil | munnidel / munnel |
| ablative | munnilt | munnidelt / munnelt |
| translative | munniks | munnideks / munneks |
| terminative | munnini | munnideni |
| essive | munnina | munnidena |
| abessive | munnita | munnideta |
| comitative | munniga | munnidega |
Icelandic
Noun
munn
- indefinite accusative singular of munnur
Norwegian Bokmål
Etymology
From Danish mund (pre-1907 Riksmål spelling), from Old Norse muðr, munnr, from Proto-Germanic *munþaz, from Proto-Indo-European *men-.
Noun
munn m (definite singular munnen, indefinite plural munner, definite plural munnene)
- mouth
Derived terms
- munne
- munnfull
- munnhule
- munnstykke
- snakke i munnen på hverandre
Related terms
- muntlig
References
- “munn” in The Bokmål Dictionary.
Norwegian Nynorsk
Alternative forms
- moinnj (dialectal, Trøndelag)
Etymology
From Old Norse muðr, munnr, from Proto-Germanic *munþaz, from the Proto-Indo-European root *men-. Cognates include English mouth. See at there for more.
Pronunciation
- IPA(key): /mʉnː/
Noun
munn m (definite singular munnen, indefinite plural munnar, definite plural munnane)
- (anatomy) mouth
- (metonymically) ability to speak
- (hydrology) mouth (e.g. of a river)
- (figurative) a person which one has the responsibility to nourish (i.e. a mouth to feed)
- a mouthful
Derived terms
- munna, munne (verb)
- barnemunn
- bitemunn
- folkemunn
- frå hand til mund
- gå frå munn til munn
- halde tunga beint i munnen
- haremunn
- kyssemunn
- kåtmunna
- laga munnen etter matsekken
- la munnen renne
- lausmunna
- legge orda i munnen på ein
- lesa på munnen
- løvemunn
- magemunn
- mormunn
- munnavlesing
- munnbind
- munnbit
- munnbruk
- munndiaré
- munnfull
- munnharpe
- munnhell
- munnhoggast
- munnhoggeri
- munnhogging
- munnhòle
- munnkall
- munnkorg
- munnladar
- munnlading
- munnladning
- munnleg
- munnlêr
- munn-mot-munn-metode
- munn-og-klauvsjuke
- munn-og-klauvsykje
- munn og mæle
- munnparti
- munnrapp
- munnsex
- munnskjenk
- munnskåld
- munnspel
- munnstykke
- munnsår
- munntak
- munn-til-munn-metode
- munntol
- munntold
- munntøy
- munnvalen
- munnvatn
- munnvik
- nebbmunn
- openmunna
- opne munnen
- overmunn
- rappmunna
- rundmunn
- slå seg sjølv på munnen
- snakke etter munnen
- stoppe munnen på ein
- stor i munnen
- sugemunn
- ta bladet frå munnen
- ta munnen for full
- ta ordet ut av munnen på
- torskemunn
- trutmunn
- undermunn
- øvremunn
Related terms
- munning m or f
- -mynt (“mouthed”) (adjective suffix)
References
- “munn” in The Nynorsk Dictionary.