magje
Norwegian Nynorsk
Etymology
From Old Norse magi, from Proto-Germanic *magô.
Pronunciation
- IPA(key): /²mɑː.jə/
Noun
magje m (plural magjen)
- (Landsmål or dialectal) alternative form of mage
References
- Ivar Aasen (1850), “Magje”, in Ordbog over det norske Folkesprog, Oslo: Samlaget, published 2000