lære

lære

Danish

Etymology

From late Old Norse læra, lǽra, from Old Saxon lērian, ultimately from Proto-Germanic *laizijaną.

Pronunciation

• IPA^(key): /lɛːrə/, [ˈlɛːɐ]

Verb

lære (imperative lær, infinitive at lære, present tense lærer, past tense lærte, perfect tense har lært)

1. To teach.

   Jeg lærte ham at svømme.

   I taught him how to swim.

2. To learn.

   Jeg lærte at svømme.

   I learnt how to swim.

See also

• undervise (teach in an institutionalised context)

---

Middle English

Noun

lære

1. Alternative form of lore

---

Norwegian Bokmål

Pronunciation

• IPA^(key): /læː.re/, [ˈlæː.ɾə]

Etymology 1

From German Low German lere

Noun

lære f or m (definite singular læra or læren, indefinite plural lærer, definite plural lærene)

1. education
2. dogma
3. study (om / of)

Etymology 2

From late Old Norse læra, lǽra, from Old Saxon lērian, ultimately from Proto-Germanic *laizijaną.

Verb

lære (imperative lær, present tense lærer, passive læres, simple past lærte, past participle lært)

1. to teach
2. to learn

Derived terms

Terms derived from lære

lærebok læremester læreprosess

lærerik læresetning lærested

læring opplæring selvlært

References

• “lære” in The Bokmål Dictionary.

---

Norwegian Nynorsk

Verb

lære (present tense lærer, past tense lærte, past participle lært, passive infinitive lærast, present participle lærande, imperative lær)

1. Alternative form of læra

Derived terms

• læreprosess
• læresetning
• opplæring