lykkelig
Danish
Etymology
From lykke (“happiness”) + -lig.
Pronunciation
- IPA(key): /løɡəli/, [ˈløɡ̊əli]
Adjective
lykkelig
- happy, delighted
- fortunate
Inflection
| Inflection of lykkelig | |||
|---|---|---|---|
| Positive | Comparative | Superlative | |
| Common singular | lykkelig | lykkeligere | lykkeligst2 |
| Neuter singular | lykkeligt | lykkeligere | lykkeligst2 |
| Plural | lykkelige | lykkeligere | lykkeligst2 |
| Definite attributive1 | lykkelige | lykkeligere | lykkeligste |
| 1) When an adjective is applied predicatively to something definite, the corresponding "indefinite" form is used. 2) The "indefinite" superlatives may not be used attributively. | |||
Antonyms
- ulykkelig ("unhappy", "miserable", "unfortunate")
Derived terms
- lykkeligvis ("happily", "fortunately")
Norwegian Bokmål
Alternative forms
- lykkeleg (Nynorsk)
- lukkeleg (Nynorsk)
Etymology
From lykke + -lig.
Adjective
lykkelig (neuter singular lykkelig, definite singular and plural lykkelige)
- happy
Antonyms
- ulykkelig
Derived terms
- lykkeligvis
- overlykkelig
References
- “lykkelig” in The Bokmål Dictionary.