kveddja
Norwegian Nynorsk
Etymology
From Old Norse hvetja, from Proto-Germanic *hwatjaną.
Verb
kveddja (present tense kveddje, past tense kvegde, past participle kvegt, passive infinitive kveddjast, present participle kveddjande, imperative kvedd)
- (dialectal, Rogaland) alternative form of kvetje (“to whet”)
- Synonyms: kvessa, slipa
- 1956 September 4, “Mannen på Hognestad som lytta til hanekonserten for 100 år sidan”, in Jærbladet, page 3:
- Medan han kvegde ljåen høyrde han frå grannegardane at hanane tok til å gala.
- As he whet the scythe, he heard from the neighbouring farms that the roosters began to cry.
References
- Søyland, Aud; Søyland, Kåre (1993) Ord frå Gjesdal, Gjesdal: Gjesdal mållag, page 55-6
- Time, Tor (1986) Haurt saure, [Bryne]: Time mållag, page 33