kjerne-
See also: kjerne
Norwegian Bokmål
Etymology
From the noun kjerne (“core, nucleus”), from Old Norse kjarni, from Proto-Germanic *kernô (“core, kernel”), of *kurną (“corn, grain”), from Proto-Indo-European *ǵr̥h₂nóm (“grain”), possibly of *ǵr̥h₂-nós (“matured, grown old”), of both *ǵerh₂- (“to grow old, mature”) and *-nóm (creates verbal adjectives from roots.).
Pronunciation
- IPA(key): /ˈçæːɳə/, /ˈçæːʁnə/
Audio (file) - Rhymes: -æːɳə, -æːʁnə, -æːrnə
- Hyphenation: kjer‧ne-
- Homophone: kjerne
Prefix
kjerne-
- nuclear (pertaining to the nucleus of an atom)
- kjernefysikk, kjernekjemi, kjernevåpen
- nuclear physics, nuclear chemistry, nuclear weapons
- nuclear (involving energy released by nuclear reactions, such as fission, fusion and radioactive decay)
- kjerneenergiverk, kjernereaksjon
- nuclear power plant, nuclear reaction
- of or related to the production of nuclear energy
- kjernebrensel
- nuclear fuel
- which utilizes the energy or explosive power of nuclear fission
- kjernvåpen
- nuclear weapon
Derived terms
- kjernebrensel
- kjerneenergi
- kjerneenergiverk
- kjernefusjon
- kjernefysiker
- kjernefysikk
- kjernefysisk
- kjernekjermi
- kjernekraft
- kjernekraftprogram
- kjernekraftverk
- kjerneladning
- kjernemagnetisk
- kjernemagneton
- kjerneprosess
- kjernereaksjon
- kjernereaktor
- kjernespaltning
- kjernevinter
- kjernevåpen
- kjernevåpenmakt
References
- “kjerne-” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Anagrams
- jenker, kjerne