innfatning

Norwegian Bokmål

Etymology

innfatte +‎ -ing, verbal noun form of innfatte (“to enclose, enframe”), from the word inn (“in, inside, into”), from Old Norse inn (“in, into”), from Proto-Germanic *inn (“in, into”), from *in (“in, into”), from Proto-Indo-European in + from Middle Low German vaten. Last part from Old Norse -ingr m, -ingi m, -ing f, from Proto-Germanic *-ingō, *-ungō.

Pronunciation

IPA^(key): /ˈɪnːfɑtnɪŋ/
Audio (file)
Rhymes: -ɪŋ
Hyphenation: inn‧fat‧ning

Noun

innfatning f or m (definite singular innfatninga or innfatningen, indefinite plural innfatninger, definite plural innfatningene)

the act of enclosing or enframing
something which encloses or enframes; a frame
- 1896, Henrik Ibsen, John Gabriel Borkman, page 75:
  en tapetdør uden indfatning
  a wallpaper door without a frame
- 1997, Pål Gerhard Olsen, Manndomsprøven:
  en solfylt skoleplass, … her er det håndballmål, med mur og nettinggjerde som innfatning
  a sunny schoolyard,… here are handball goals, with wall and netting fence as a frame
- 2001, Tonje Røed, Udødelig med deg:
  firkantete briller med tjukk innfatning
  square glasses with a thick frame
(typography) ornaments (lines for framing the title, book page, etc)

References

“innfatning” in The Bokmål Dictionary.
“innfatning” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).