idiolekti
Finnish
Etymology
From Ancient Greek; see the Etymology section of idiolect.
Noun
idiolekti
- (linguistics) idiolect
Declension
| Inflection of idiolekti (Kotus type 5/risti, no gradation) | |||
|---|---|---|---|
| nominative | idiolekti | idiolektit | |
| genitive | idiolektin | idiolektien | |
| partitive | idiolektia | idiolekteja | |
| illative | idiolektiin | idiolekteihin | |
| singular | plural | ||
| nominative | idiolekti | idiolektit | |
| accusative | nom. | idiolekti | idiolektit |
| gen. | idiolektin | ||
| genitive | idiolektin | idiolektien | |
| partitive | idiolektia | idiolekteja | |
| inessive | idiolektissa | idiolekteissa | |
| elative | idiolektista | idiolekteista | |
| illative | idiolektiin | idiolekteihin | |
| adessive | idiolektilla | idiolekteilla | |
| ablative | idiolektilta | idiolekteilta | |
| allative | idiolektille | idiolekteille | |
| essive | idiolektina | idiolekteina | |
| translative | idiolektiksi | idiolekteiksi | |
| instructive | — | idiolektein | |
| abessive | idiolektitta | idiolekteitta | |
| comitative | — | idiolekteineen | |
Synonyms
- yksilömurre