får

får

See also: far, faar, Far, fár, fær, and far-

Danish

Etymology 1

From Old Danish far (Old Norse fær), from Proto-Germanic *fahaz.

Pronunciation

• IPA^(key): /fɔːr/, [fɒːˀ]
• Rhymes: -ɒː

Noun

får n (singular definite fåret, plural indefinite får)

1. A sheep.
2. plural indefinite of får

Inflection

Declension of får

neuter gender	Singular		Plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	får	fåret	får	fårene
genitive	fårs	fårets	fårs	fårenes

Hyponyms

• bede
• gimmer
• lam
• vædder

Derived terms

• bighornfår
• fårerace
• tykhornsfår

Etymology 2

See få.

Pronunciation

• IPA^(key): /fɔːr/, [fɒːˀ]

Verb

får

1. present of få

---

Norwegian Bokmål

Noun

får n (definite singular fåret, indefinite plural får, definite plural fåra or fårene)

1. (literary) sheep

Verb

får

1. present of få

---

Norwegian Nynorsk

Verb

får

1. present of få

---

Swedish

Etymology

From Old Swedish fār, from (eastern) Old Norse *fāʀ (Old West Norse fær), from Proto-Germanic *fahaz, from Proto-Indo-European *póḱos.

Pronunciation

• audio

  (file)

Noun

får n

1. (countable and uncountable) a sheep (animal)
2. a sheep, a follower (member of a congregation, follower of a leader, the latter being described as a shepherd)
3. an idiot (a slow-thinking, stupid person)

Declension

Declension of får
	Singular		Plural
	Indefinite	Definite	Indefinite	Definite
Nominative	får	fåret	får	fåren
Genitive	fårs	fårets	fårs	fårens

Related terms

fåraherde fårahjord fårahus fårakläder fåraktig fåravel fårbog fårfarm

fårfiol fårflock fårfålla fårherde fårhjord fårhund fårhus fårkätte

fårkött fårlort fårlår fårost fårskalle fårskallig fårskinn fårskock

fårskötsel fårstek fårstyng fårtarm fårticka fårull Fårö Färöarna

See also

• bagge
• gumse
• lamm
• tacka

Verb

får

1. present tense of få.

References

• får in Svenska Akademiens ordlista över svenska språket (13th ed., online)