frukt
Faroese
Etymology
From Danish frugt, from late Old Norse fruktr, from Middle Low German vrucht, from Old Saxon fruht, from Latin fructus.
Noun
frukt f (genitive singular fruktar, plural fruktir)
- fruit, progeny
- fruit (apple, banana, etc.)
- fruit, harvest
Declension
| Declension of frukt | ||||
|---|---|---|---|---|
| f2 | singular | plural | ||
| indefinite | definite | indefinite | definite | |
| nominative | frukt | fruktin | fruktir | fruktirnar |
| accusative | frukt | fruktina | fruktir | fruktirnar |
| dative | frukt | fruktini | fruktum | fruktunum |
| genitive | fruktar | fruktarinnar | frukta | fruktanna |
Norwegian Bokmål
Noun
frukt f or m (definite singular frukta or frukten, indefinite plural frukter, definite plural fruktene)
- fruit (part of plant)
Derived terms
- brødfrukt
- fruktbar
- fruktbonde
- frukthage
- fruktig
- fruktsaft
- fruktsalat
- frukttre
- pasjonsfrukt
- rotfrukt
- sitrusfrukt
Norwegian Nynorsk
Noun
frukt f (definite singular frukta, indefinite plural frukter, definite plural fruktene)
- fruit (part of plant)
Derived terms
- brødfrukt
- fruktbar
- fruktbonde
- frukthage
- fruktig
- fruktsaft
- fruktsalat
- frukttre
- pasjonsfrukt
- rotfrukt
- sitrusfrukt
Swedish
Etymology
From Old Swedish frukt, from Old Norse fruktr, from Old Saxon fruht, from Latin fructus, cognate with German Frucht.
Pronunciation
audio (file) - IPA(key): /ˈfrɵkt/
Noun
frukt c
- fruit
Declension
| Declension of frukt | ||||
|---|---|---|---|---|
| Singular | Plural | |||
| Indefinite | Definite | Indefinite | Definite | |
| Nominative | frukt | frukten | frukter | frukterna |
| Genitive | frukts | fruktens | frukters | frukternas |
Derived terms
- citrusfrukt
- fallfrukt
- fruktaffär
- fruktkött
- fruktodling
- fruktträd
- fruktyoghurt
- fruktämne
References
- frukt in Svenska Akademiens ordlista över svenska språket (13th ed., online)
- frukt in Svenska Akademiens ordbok online.