forþgeriman
Old English
Etymology
From forþ- + ġerīman.
Pronunciation
- IPA(key): /ˌforθjeˈriːmɑn/
Verb
forþġerīman
- to count up, count out
Conjugation
Conjugation of forþġerīman (weak class 1)
infinitive | forþġerīman | tō forþġerīmenne |
---|---|---|
indicative | present | past |
1st-person singular | forþġerīme | forþġerīmde |
2nd-person singular | forþġerīmest | forþġerīmdest |
3rd-person singular | forþġerīmeþ | forþġerīmde |
plural | forþġerīmaþ | forþġerīmdon |
subjunctive | present | past |
singular | forþġerīme | forþġerīmde |
plural | forþġerīmen | forþġerīmden |
imperative | ||
singular | forþġerīm | |
plural | forþġerīmaþ | |
participle | present | past |
forþġerīmende | forþġerīmed |