egenrådig
Norwegian Bokmål
Etymology
From egen + rådig
Adjective
egenrådig (indefinite singular egenrådig, definite singular and plural egenrådige)
- headstrong, obstinate, self-willed
Alternative forms
- eigenrådig (Nynorsk also)
References
- “egenrådig” in The Bokmål Dictionary.
- “egenrådig” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).